bobla

Monkeys and kicks

2012-01-28T12:30:00.000-08:00

Today I felt that I really understood the phrase "to have the monkey", as Luis so nicely has explained to me. To have the monkey is when you feel the need to do something for a particular reason, rush or whatever. You are up for a kick, and when you achieve that kick, you just want more...

I see myself as a person who likes my feet steady on the ground, or steady at least. Heights are not my thing, even though I try to push it a little from time to time. Today I felt the monkey to push it a little more, and I did. First of all I learned how to secure Luis when he was doing his things up in that wall, which was a good achievement it self. BUT I managed to do a whole route myself. A "number five" in the climbers world, which is not the simplest after what I've heard. I have to admit I tried a number 4+ at first, where I didn't manage to do the very top. But the second time, in a nr.5 route, I felt the monkey coming sneaking into me saying "you can do this girl", and I am now proud as can be to be able to tell you that I did.

I have the monkey, maybe not in this very hour, but I wanna do this more! ;) Siurana mountains are amazing by the way, breathtaking beautiful, and it has sooo many climbing routes, hiking tracks and such good views.

Spanish soap

2012-01-26T10:24:00.000-08:00

I'm quite happy internet exists! While I'm doing my studies through the net, I can listen to NRK and laugh to "Radioresepsjonens" funny comments about things back home in my motherland, and chat with those I fancy at the same time. HAH! It's amazing and fab'! It's especially cute to have that opportunity when Luis is at work, and the spanish soaps on TV gets a little bit tiring ;)

To not let it seem like I'm locking myself inside all the day with TV and internet, I also have to say that running around here is awesome! The temperature is niiiice, and there's good "dirt roads" to follow, so my clever Endomondo app tells me I'm running around 10-12 km each time. Good for body and conscience! ;)

On tuesday we went to Vic again, and a very cute apartment became ours for some months, so this weekend we'll move. And it made me so excited to hear that we'll have visitors from Norway in april allready. Big sis and aunties kids; you're soooo welcome to come sleep in our princess pink guest room! :D

On tuesday we didn't only do a good deal on a new apartment. Luis felt the pressure to buy an Canon SLR now when his with me ;) and I got a good deal on the wide-angle lens I've been looking at for a while. New gadgets had to be tried out :D

Home sweet home... in Spain! :-)

2012-01-23T03:49:00.000-08:00

Hola amigos and amigas!

I have big plans again, about this little blog. Now that I've moved to a whole'nother contry. It's gonna be nice to use it as a space to let you know what I'm doing here from time to time, so we don't loose too much connection. YEPPA!

Till now life as a spanish señorita has been very good. Luis is an awesome guy and I really enjoy being around him, and to have he around me. Spain is also treating me good, except of that we can't communicate too much yet. I'm trying to learn some spanish phrases everyday, but I look forward to start on a course in the middle of february. It's gonna be easier to take it step by step as I should.

This is the backyard roof from our apartment in Alcover. Those two dogs over there, are very happy to bark a lot, to make sure we wake up in the morning.

View over Alcover from the livingroom.

Me and Luis has decided that we're gonna move to a little city called Vic for three-four months to start with. He is gonna do a mountain guiding course, and I'm gonna do my spanish course at the university. Vic is not too far from either Barcelona or the Pyrenees, but we feel like we would like to live closer to the sea when spring/summer comes. We'll see how well we feel in Vic. Today we think we've fixed an apartment, which is looking very nice, so we're quite happy about that :)

Yesterday we went up in the mountains, for climbing. Or, the guys climbed, I was sitting down trying to look pretty. Haha, well well... it was nice anyways, and that place, Siurana; oh my gosh it's beautiful!

Hasta luego, I'll try to study some now :)

A quite handsome securer ;)

David, Roger and Luis are happy and satisfied after hours of good climbing in the sunshine

Luis in the wall, the place he enjoy the most to be.

My home and my car.

2011-08-31T14:46:00.000-07:00

This is where I live, and this is the car I drive.

Welcome to visit!

(At least half of it is not a lie)

;)

Parken - Robyn

2011-08-24T12:16:00.000-07:00

Amongst hundreds of pictures from last weekends festival in Bodø, closer to the artists, closer to the stage, I still thought this was the unique one. Robyn caught just in the middle of the arms of one who couldn't keep his arms down in excitement.

Home sweet home

2011-08-04T14:45:00.001-07:00

Been home in Steigen for a while now. And life's good! I'm gonna stay here for half a year, and just enjoy everyday life with people I care about, study some and work as a local journalist. This is also why I find it veeeery nice to live at home for a while; the nature and the tops I'm gonna let myself dare to climb. :)

Et postkort

2011-05-08T01:55:00.000-07:00

Kjære Cape Town,

Om ikke lenge er du bare et vagt minne. Takk for alt du har delt med meg og gitt meg. Du er virkelig et eventyr! Med fotturer opp til Lions head og Table Mountain, strandliv på Clifton Beaches, et helt eget type byliv i city bowl, og studietilværelse i Camps Bay, mennesker i alle former og fasonger, kontraster, varme og åpenhet. Det vage minnet vil stå sterkt likevel.

Tusen takk!

2011-04-16T02:51:00.001-07:00

"The Ghetto Experience"

Tekst og foto: Karoline O.A. Pettersen

Salgsmomentet ligger klart for André Potgieter, gründer og

businessmann. Han skal gjøre Cape Towns mest kriminelle gate,

om til New Yorks, Fifth avenue.

The Bromwell Boutique Mall, ligger i Woodstock som et synlig tegn på at

bydelen er i ferd med å endres.

Året er 1984. Junaid Toffar blir løslatt etter fem år i fengsel. Han har sonet for væpnet ran og annet småsnusk. Nå skal han hjem til samboer og sønn og starte på nytt.

Bare måneder etter arresterer politiet ham igjen. De finner han med våpen på seg i en mindre heldig situasjon, men lar han gå ved en kausjon.

«The 26 gang», Sør-Afrikas mest beryktede gangsters, Junaids egen gjeng, oppsøker han på den lokale sjappa en dag. Junaid blir knivstukket 19 ganger i brystet, på lyse dagen. I gjengmiljøet er det ingen som slipper lettvint unna.

Tøff oppvekst. Marlin (21) har hørt historiene om gangster-onklene sine et par ganger. Prestefaren har prøvd å beskytte yngstesønnen for de verste detaljene om sine egen familie, men Marlin kjenner til en del drit likevel.

Årene etter Apartheid har sakte men sikkert ryddet vekk noe av den verste kriminaliteten i landet. Men alt fra sleipe lommetyveri til større fights, har Marlin likevel opplevd langs skoleveien. Å vokse opp i bydelen Woodstock i Cape Town, har ikke bare vært lek, likevel mener han at han har vært heldig.

Marlin Green (21), tilbake på hjørnet, hvor de fyrte opp bål ulovlig, hørte på

musikk og hengte rundt som kidz.

-Jeg er glad i bydelen min. Det jeg liker best ved den,

er mixen av mennesker. Hver dag møter jeg pakistanere,

indere, kongolesere og europeere, på butikken, på gata og i kirka.

Det er noe å lære av alle med bakgrunn i forskjellige kulturer.

Likevel innrømmer han at det er en gjennomgående dårlig holdning blant sine naboer. Det har vært tøft å vokse opp uten fornuftige rollemodeller og hverdagshelter rundt seg.

«Coloureds is a lazy bunch of people, they don't want to either study or work», sier han med et gjeip.

Marlin bor fortsatt hos mor, mens han venter på lærlingeplass. Han har, som et sjeldent tilfelle blant vennegjengen, en utdannelse. Tre år på Northlink College, en linje som gjør han kvalifisert til å jobbe i stålindustrien. Men før vitnemål må han igjennom atten måneder praksis.

-I mellomtiden selger jeg alt fra ost til klær, til slekt og venner. Jeg kjøper opp billige engrosvarer i kvantum, og selger videre billigere enn i butikken. Dette gjør jeg hjemmefra, og det betaler husleia til mor, pluss litt ekstra.

Ellers henger han rundt med kompiser, og kjæresten selvfølgelig.

«That was also a little bit weird in the beginning, to have a white girlfriend. My buddys teezed me for being with a white chick. But that was more in an admiring way».

Minibusser roper seg frem blant de andre bilene i gata; «Ceip tæææun», men tempoet blant woodstockerne virker seg å være ganske avslappet. De skal ingen steder.

Luktesansene har det derimot travelt oppover Sir Lowery- og Victoria road, (også kalt upper mainroad). Grillet kjøtt, såpe, fisk, krydder, blomster, urin og svette, kjemper om å lukte mest.

En mor leier sin pyntede datter inn på Shoprite, et av Sør-Afrikas større varehus med alt på salg. En annen familie på fire, chiller'n i døråpninga til sjappa si eller kompisens, noe uklart hvem som eier og hvem som bare er på besøk.

«Could you please help me with seven rand for my electricity bill». En tynn spjæling i en utslitt grå joggedress viser til regningen sin.

En butikkmedarbeider står i døra å observerer det hele med nysgjerrighet på hva utfallet blir.

En gateligger her og enda en tigger der.

De mange forskjellige ansiktene på Woodstocks gater er for det meste alvorlige. Noen nikker med et lite smil, og slenger kanskje til og med på et «how's it?».

«I like to call them on-and-off-people, the people of Woodstock», sier Akil, mens han lener seg over disken sin. «They all have their days».

Woodstocks gjennomsnitter. Akil er en smilende kongoleser i en alder av trettien. Han flyktet fra hjemlandet i en alder av femten. Nå er han gift, har en datter på åtte, og eier sin egen lille coca-cola-kiosk i en liten sidegate av upper mainroad. Her selger han for det meste en-for-en-sigaretter, cola, snacks og dopapir for en billig penge.

Akil (31), innvandrer, kioskeier og lykkelig muslim

-Mentaliteten blant majoriteten av Woodstock er som det franske uttrykket: «Rendan vous du done est du recevoire». Det betyr at når du gir av deg selv, vil du alltid få noe tilbake.

Han smiler lurt. Det er en ubeskrivelig ro over denne kongoleserens vesen.

-Det er slik det må være. Man må være et godt menneske. En dag må vi alle stå foran vår «creator», og forsvare oss selv. Har vi ikke gjort våre plikter og vært et godt medmenneske, hva da? Nei, livet innebærer ikke å eie så mye. Vi klarer oss fint så lenge vi har nok til brød og tak over hodet.

Fem ganger om dagen stenger Akil kiosken sin for å gå opp til moskeen å be sin bønn. Hver lørdag holder han også frivillig foredrag for muslimske barn. Da leser han gjerne opp selvskrevne tekster og meninger om livet og Islam.

Nye tider. «They allready call us The Woodstock Pioneers», sier André etter en slurk hvitvin.

Vi sitter ved et nokså trivelig hagebord i uteserveringen ved The Bromwell Boutique Mall. Det gamle beryktede huset nede i lower mainroad, er ikke lenger det motellet med røde dører, det en gang var.

Etter en totalrenovering i 2009, åpnet familien Potgieter, dørene til The Bromwell, som et «mini-mall» for dem som syns det er stas å bruke 35 000 rand (28 000 NOK) på en unik vase, med en påfølgende eksklusiv middag.

-Nabohuset her blir snart et mikrobryggeri, med teater i andreetasjen. Det er ikke vi som har kjøpt opp den garasjen, men vi skal ha en finger med i teaterbiten. Det står ferdig i desember, sier han.

André ser ikke ut som noe annet enn en kreativ gründer i sin sennepsgule dress. Dressen er selvdesignet og selvprodusert. Familiebusinessen «Madgroup» driver nemlig med alt fra fashion til filmstudio. Datteren, sønnen, eks-kona og ham selv har hver sine roller i det hele, og det legges frem nye idéer og planer hver dag.

«We want lower mainroad to become New Yorks Fifth ave.» Sier han med en overbevisende tone.

Utviklingen i lower mainroad de siste par årene tilsier at det ikke er umulig. Det er ikke bare Madgroup som har startet business i området.

Travle bymennesker søker til det populære lørdagsmarkedet for en annen opp-levelse.

Bondens marked. Trekkspillmusikk overdøver den konstante summingen. Tyske «Rockin' Accordions» har kommet ned til Sør-Afrika for å underholde de hundrevis av Cape Townerne som har oppsøkt Neighbourgoods Market denne lørdagen. Bod på bod tilbyr alt fra strutseburger til lilla blomkål. Stemningen er god og folk tuller og ler, tross tilstand som en maurtue. Kan det være det spesialimporterte ølet eller den organiske vinen som gjør susen?

Utenfor hovedteltet kan de mer shoppingbevisste gjøre seg noen kupp. Designerklær, designerprodukter, afrikanske suvenirer, alskens te og kaffe, samt mye annet særegent nips, til en overkommelig pris.

Eierne av «What if the world»-galleri i lower mainroad, gjorde et genistrek da de også startet marked i den gamle, nedlagte kjeksfabrikken i samme gate i 2006. En av Woodstocks mest fryktede gater, er blitt et hipt strøk å besøke.

Galleriåpning. Inn en identitetsløs sidegate fra upper mainroad, gjennom et halvmørkt parkeringshus og opp flere trapper, finner vi et av Cape Towns best omtalte gallerier, Goodman Gallery.

Det er åpning av Sør-Afrikas Jodi Biebers utstilling «Between darkness and light». En fotohistorie fortalt gjennom en hvit, kvinnelig fotografs øyne under og etter Apartheid. Mange hvite middelklassekunstnere, journalister, studenter og kunstinteresserte har funnet veien får å overvære åpningen.

Det nippes i vin og små grupper etablerer seg rundt omkring for å diskuterer både utstillingen og andre tema med kunstnerisk og journalistisk innhold. Kuratorene og fotografen virker tilfredse.

Ute på gata igjen, er det blitt mørkt. De få menneskene man ser er mørkere i huden og mindre stelt i klærne enn dem på galleriferd. Det er en tid på døgnet hvor man ikke er anbefalt å gå for lenge som hvit, blond jente, kjolepyntet, alene på let etter minibuss. Minibuss ble det likevel, og ingen overfall.

Rom for alle? Woodstock har alltid vært en bydel med mangfold. Under Apartheid var det uklare bestemmelser på hvem som skulle få bo i området. Noen deler var kun for hvite, andre ble stående som «udefinert», og mange fargede bosatte seg her. Likevel har det alltid vært et arbeiderklasse

samfunn, hvor mennesker med lavest inntekt har råd å bo. Enn så lenge.

Blant alle nye kaféer, gallerier, studioer, reklamebyrå, tekstil-, antikvitets- og kjedeforretninger i hovedgatene, har også unge førstegangskjøpere på markedet fått innpass i de små, sjarmerende viktorianske husene i området. Kjøpt opp for en rimelig slant og pusset opp etter egen smak. Nye, større leilighetskomplekser med sikkerhetsalarm er også allerede oppe. Det er blitt trendy å bo i Woodstock.

-Prisene på lokaler og hus har gått drastisk opp de siste åtte månedene her. Men jeg ser ikke at de som alltid har bodd her må flytte av den grunn. Når turistene kommer, skal vi oppfordre innbyggerne til å åpne dørene for dem. La dem vise dem hvordan de bor, servere autentisk mat og gi dem en «ghetto experience», mener Potgieter.

Forskerne sier. Det som skjer i Woodstock, skjer/har skjedd også i andre større byer. Harlem i New York, Latinerkvarteret i Paris, Södermalm i Stockholm og Grünerløkka og Grønland i Oslo, for å nevne noen.

Det tradisjonelle forstadsparet, bor nå heller i en urban leilighet nærmere jobb og fasiliteter. Samtidig som kunstnere, fotografer og artister finner seg billige, røffe lokaler, som nedlagte fabrikker, industrihaller til bruk for studio, atelier og galleri.

Fenomenet er forholdsvis ferskt, og henger sammen med globalisering og trender. På akademisk munne, betegnes det som «gentrifisering».

«Gentrifisering, hevder flere av forskerne, fører til økte forskjeller. Enkelte

framhever også at det sosiale mangfoldet har en begrenset levetid, ettersom en fortsatt

gentrifisering vil presse flere og flere av de mindre velstående beboerne ut av området», sier stipendiat Tone Huse i boken «Tøyengata».

Woodstock om fem år. Vil Marlin, Akil og André kunne bo side ved side, uten at noen blir skviset ut i fremtiden? Er det et rikt mangfold når dem som må jobbe beinhardt for dagens brødbit, blir til attraksjon for dem med selvrealiserings-issues?

Marlin blir aldri som onklene. Såpass skjerpet har det blitt. Han skal reise fra Woodstock når sjansen en gang byr seg. Ikke fordi han må, men fordi han ønsker å se noe annet enn sin egen by. Han vil reise ut i verden.

Good times

2011-04-04T23:16:00.000-07:00

A picture which describes a lot... Still spending good times in South Africa! :)

Flashdance

2011-03-01T12:20:00.000-08:00

in a flash she was twenty, in a flash she looked for that attention, for thousands she was dancing the night away with or without the attention.

Homework; describing a man (kind of)

2011-02-24T06:37:00.000-08:00

With this guy on, you're never alone. He was a smooth criminal turning from black to white. And there were always discussions if this was bad, or even dangerous. But as a man in the mirror, he was just a guy who wanted to heal the world, as the rest of us. And this heartbreaker did. With his voice, moves and soul, he made blood on thousands of dancefloors, like it was human nature. The way he makes you feel, is thrilling, and he has the power to make you keep the faith. Even though he's now hiding in the closet, he still does. The earth song continues. So if you're feeling bored and wanna be starting something, put him on and don't stop till you've had enough.

For 27 years...

2011-02-21T03:58:00.000-08:00

he lived in prison, 17 of them out here, the hero of South Africa. Amongst many other political activists, they shared what there were to share, and continued to struggle against apartheid and for freedom. Peoples freedom. I felt so humble, and so small while standing there between those walls, listening to the former prisoner, who spoke about the life as it was, and how they kept they're ideas close to reality.

Cape Point -> check :)

2011-02-17T10:35:00.000-08:00

Cape Point

"The gang on tour"

Been there seen that, and it was b-e-a-u-t-i-f-u-l!

Both Cape point and Cape of good hope, was stunning, and after a sleepless night, watching the sunrise at Table mountain and a roadtrip, I think we were all in the mood for that kind of fascination. Long beaches, baboons, ostrich farm, slow humor, good people (Linn, Daniel and Richard), and sightseeing are the keywords. Since sunday, it has been a good week at school as well. On wednesday we had the Norwegian journalist/radio guy; Espen Thoresen on a visit, and it made the lecture even more fun. And after we went to this beautiful botanical garden, called Kirstenborch. Just to explore and use our cameras. We are about to deliver our first assignement in photography, and next week we have our theory exam. So thumbs up!

Every other day is like; wow, cool, I'm gonna be worlds best photographer, and the next is; I'm never gonna reach the top. But I guess this is the kind of proffesion you'll have to handle these roller-coasters. So; I'm gonna! (I think) :)

This weekend will be cool; squash after school tomorrow (first time in a long one), in the evening me and Linn are invited to an African meal at Omars place. Saturday I'm gonna do an indoor climbing with Richard, and on sunday both classes are going to Robben Island. Busy busy, and big fun!

Just a couple of pictures to describe everyday life at school. Greg one of our photographer teachers, with Linn and Silje.

---

And the Kirstenborch gardens:

Township life

2011-02-10T11:40:00.000-08:00

Another great week is going on!

We've been visiting two townships, once tuesday evening, having dinner with entertainment by locals (men's choir and dancing), and today we've been visiting three different kindergartens. It's been amazing, with all those cute children, and of course the women who's working there. It's nice to see that a lot of the many townships children have the chance to get educated properly. There is still a BIG difference from what we're used to though, a lot of poverty, so coming back to Camps Bay (my home) after both these visits, has been exhausting. Such big contrasts. I had to sleep for a couple of hours after the trip today! But the evening offered a nice run along Victoria rd. which is along the sea, just a couple of minutes from my doorstep. With good music on my ears, ocean view and the Table Mountain surroundings... What can I say?! :) Yesterday we had a photo "lecture" on the beach (pictures on facebook), and in the evening we celebrated Ragnhild's (class) birthday with a good dinner and a couple of drinks.

More to come! :)

Maybe I'll employ the little photographer who took this? :)

2011-02-06T10:45:00.000-08:00

A supercute lady at work, parking assistance in her uniform but also her high-heeled shoes ;)

Citybreak...

"New" fruits on the table! (mmmm)

Just a picture from the first photography lesson.

It's been a over a week allready. Man, time runs fast! It may feel like I've been here longer actually, and that's probably because there are a lot of new impressions all the time. I've also started to establish myself well here. Studentlife is GREAT, and I rejoice over the acquisition of new knowledge. Journalism is FUN! :-D Cape Town seems even more and more interesting for the city that it is, and I've got the chance to go downtown a couple of times now. Yesterday we went out for drinks and reagge music. I'm still dancing! haha...

Few moments more...

2011-01-31T03:56:00.000-08:00

a guide takes us around in Cape Town. Here through a flowermarket.

6th district museum

city center behind the group of Gateway students

We were supposed to go to a concert in a great botanic garden yesterday, but nope, we had to go back to Camps Bay ;)

Some sunflowers from the flowermarket <3

South Africa life...

2011-01-31T02:41:00.000-08:00

It's been a loooooooooooooooooooong time since......

and while I'm sitting here at Dizzy's eating my lunch and planning my semester, I figured it's about time, and also a good opportuinty to keep this blog up to date. Now when I am in Cape Town, South Africa, and my "new" and exciting life has started, for a reason.

Because it's a good practice for myself, and because I've during some years made a couple of international friends, decided to keep my blog in english. Ask me if something is unclear

The story is: I quit my job as a photographer in Trondheim and left Norway for four months. This is because me myself and I, saw my chance to learn something new, which is leading me to some right directions. And I've been told it's never a mistake to study. So here I am studying photo/journalism in Cape Town for one semester. I am really exciting about the next months, thinking about the study it self, and also the whole South African environment and experience. So far it has been REALLY interesting and nice. The other norwegian students are very cute and cool, and I think we have something to learn from each other everyone of us.

We've been sightseeing downtown Cape Town, visiting "6th district"-museum, hiking up "Lions head", eating good food and getting to know each other, our school and our area; Camps Bay. Camps Bay is a beautiful place in Cape Town, with the beach only 1min. walk from our school. You see very quickly that it's one of the places in Cape where rich people lives, and that's so and so I think. It's weird to live in such an idyllic place where there on the other side of the mountain are places with a lot more poverty. This IS really the contry with a lot of contrasts. I can tell right ahead, and it's both interesting and touching.

The view from my school

On top of Lions Head :)

...the others made it too ;)

view over Cape Town

along my way home from school

and my rabbit again...

2010-01-18T12:02:00.000-08:00

Me and my rabbit lissom

2010-01-18T11:43:00.000-08:00

Søndag er konge!

2009-11-15T09:55:00.000-08:00

Følelsen av å våkne opp en søndag og tenke; at i dag kan jeg gjøre hva jeg enn vil, er helt konge! Forrige søndag levde vi livets glade dager i Dublin, mens denne søndagen var det Vassfjellets tur å bli beseiret. Føles bra etter over tre år i Trondheim, å endelig ha kommet seg opp på kommunens høyeste topp med sine rundt 700m(?). Happy sunday! :)

Søndags/bursdagsbesøk hos bestemor Haldis <3

2009-11-03T15:50:00.000-08:00

Gratulerer med overstått 92, kjære bestemor! Beste bestemor i mils omkrets :-)

Gatelangs i Trondheim...

2009-11-02T15:43:00.000-08:00

Sprer litt høststemning bare :)

Søt musikk...

2009-10-27T00:50:00.000-07:00

En egen boble;

http://www.youtube.com/watch?v=VeeQSJ_xDg4

<3

Life`s like a butterfly...

2009-09-29T14:34:00.000-07:00

Så alt for lite tid til egne prosjekter; men her er to bilder fra en nylig egen shoot. Høsten er herlig, en tid til både ettertanke og en tid for omstilling. På så mange måter. Man kan lett finne seg selv i en slags dvale, selv føler jeg at jeg våkner litt til liv jeg! Instilling er alt; There`s more to come!

2009-07-28T14:48:00.000-07:00

På tide å skrive litt her kanskje...?

Et par måneder er gått siden sist, så skriver fattet i korthet;

Flyttet ut fra Marianne en dag i mai, flyttet for meg selv i min egen lille, søte (om jeg skal si det selv) leilighet, kjøpt og betalt for bankens penger, folk dro sin kos fra Trondheim, Marianne og Helga flyttet, igjen ble bl.a. jeg, Nina Mari og Julie værende i Trondheim, lure som vi er, Trondheim byr på mangt og meget om sommeren, og blir en helt annen by uten studentene, vi jobber ukedager og trenger byliv når lørdagskvelden kommer, Brukbar er som regel stedet, og mange fine, og mange mindre fine folk finnes der ute på det såkalte bylivet, som singel blir man mer eller mindre obs på mix`en som surrer rundt, søndagene drar man ut til Munkholmen om det er fint vær, eller man ligger i den store hagen til Julie, evt drar til bestemor på besøk, besøk har også jeg fått i sommer, Charlotte kom i slutten av mai, og vi hadde en sweeet helg, inkludert innflyttingsfest i kåken, mamma kom i juni en gang, samt lillesøster på klassetur, og i juli fikk jeg besøk av søster og tantegutt m/flere, ellers finner man på sprell fra tid til annen, og trives svært godt med jobben om dagen, men gleder seg også til en liten sommerferie rett rundt hjørnet, da står Bodø, Steigen, Oslo på plakaten, og jeg gleder meg til hele pakka, mest av alt til å se alle ansiktene til de jeg bryr meg om igjen, bilder fra flere shoots kommer på hjemmeside etter hvert, og ny hjemmeside får vi håpe man får laget etter hvert as well, men først må jeg få meg ordentlig internett på den nye, flotte mac`en min, slik at jeg kan laste ned/opp alt jeg trenger, da blir det andre boller, og kanskje litt saft til, er generelt fornøyd med livet, ja faktisk så storkoser jeg meg som hovedrolle i mitt eget liv og har ingen verdens ting å klage på, været kan man uansett ikke gjøre noe med! ü

Trekker pusten og sier; God Natt godt folk!

Peace out...

Søndag og bestemorbesøk

2009-05-10T00:41:00.000-07:00

Tanken på å skal dra for å besøke bestemor er en helt egen følelse. Det er så mye nostalgi og mimrende som ligger i tanken, samtidig som jeg gleder meg like mye hver gang, til å se hennes myke, rolige og gode ansikt. Jeg tenker på ferden med Fosen-ferga; Flakk-Rørvik, og den krunglete veien, videre fra Rørvik. Det er noe eget på den andre siden. Jeg tenker stadig, mens jeg kjører forbi de litt traurige bygdene, om dette ville vært et sted for meg å bo. Jeg får alltid en litt klaustrofobisk følelse der jeg kjører. Det blir for mye innland og granskog, og føler at hadde jeg levd her, ville jeg mistet all kontakt med omverden. "Hjelp!", hvor er sivilisasjonen? Gårdene står som de alltid har stått, gjerne uoppusset og halveis forlatt. Jeg prøver å nøytralisere; kanskje ville det vært bra for en, å finne seg en inngarvet bondekar fra Bjugn. Kanskje ville det roet min rastløshet og jag etter det nye og spennende. Ville jeg fått det livet bestemor og bestefar hadde? Et balansert liv, hvor det handlet om å dyrke gulrøttene og melke kua til rett tid, for å klare seg selv. Nei... nei, tenker jeg, jeg får knip i magen. Jeg merker at jeg er blitt vant med muligheter og mennesker rundt meg. Jeg er nok i et urbant stadige, om jeg vil innrømme det eller ikke. Jeg elsker tanken på at jeg har kjøpt meg leilighet midt i byen, og drømmer kanskje egentlig om å kunne bo enda lengre bort, kanskje i New York, kanskje et helt annet sted. "Hva vet hun om livet og muligheter", tenker du. Ja, hva vet jeg. På 23 år; akkurat nok til at jeg vet at Bjugn ikke er stedet for meg. Jeg er en drømmer, og det setter jeg selv stor pris på. Jeg vet at man må jobbe for å oppnå ting, og den er jeg med på. Jeg vet at ikke alle har samme muligheter som meg i verden, men desto viktigere er det at jeg bruker mine. Kanskje kan jeg bidra til noe fornuftig, til hjelp for mennesker uten muligheter. Jeg vet også at jeg setter stor pris på min bestemor og hennes filosofi. Kanskje er hun ikke den mest bereiste i verden, men du og du hun har livserfaring. Hver gang jeg sitter ved kjøkkenbordet hennes, slår det meg at vi er to personer som vet mye om veldig forskjellige ting. Vi har begge vokst opp i samme verden, men på veldig forskjellige grunnlag, noe som gjør at vi kan utveksle erfaringer på forskjellig nivå. Tiden er et merkelig fenomen sånn sett. Det er herlig å sitte ved kjøkkenbordet til bestemor. Jeg ser inn i øynene hennes og setter stor pris på alt det jordnære jeg får av å være med henne; fornuft. Hun lærer meg så mye om grunnleggende ting, som jeg kan sette i et perspektiv å bruke sammen med min egen viltre tankegang. Jeg blir ingen mindre drømmer av den grunn, heller tvert i mot. Samtidig med all denne visdommen, ser jeg et par usikre øyne. Min bestemor har levd i mange år, og nå også noen år uten bestefar. Generasjonene går videre, og jeg lurer på om det er vanskelig å innfinne seg med denne tanken, eller om man klarer å slå seg til ro med det. Jeg tror hun blir både rørt og tankefull når hun får høre hennes barnebarns historier. Hun forstår så godt, og er meget stolt av å ha bært frem så flotte etterkommere, men kanskje med den lille tikkende klokken i bakhodet, er det litt trist å ikke få være en større del av nettopp den tilværelsen. Jeg er stolt av min bestemor. Hun eier to stødige bein og jeg er så glad for at jeg har fått feriert i Almlia og Follafoss så mange ganger. Jeg gleder meg til å få se henne om bare litt nå, og kjenner allerede den spesielle, koselige duften i stua, og den rolige, balanserte følelsen av å være der, på kroppen. Huset til bestemor er i grunn litt som et rekreasjonssenter. Mine grunnleggende verdier blir tatt vare på, samtidig som at jeg har en ekstra livsgnist når jeg drar der ifra.

Tusen takk, bestemor, for at du er den personen du er!

O`herlige vår!!

2009-05-03T14:42:00.000-07:00

"Ny leilighet?", sier du. "JA!", sier jeg.
Forhåpentligvis blir det overtakelse før nasjonaldagen en gang. Vi satser på at ingen benytter seg av forkjøpsretten, og lar den søte, lille leiligheten overrekkes Karoline.

Ellers er livet etter jorda-rundt så mangt. Man blir obs på hvor trygt og godt man har det i Norge, samt alle muligheter man har. Lysten på livet blir forsterket, og jaggu blir man bitt av reisebasillen også. Det er så mange steder man har lyst å se. Og bare det å få bli kjent med folk fra hele verden, er en helt egen greie.

Men hverdagen må også en gang gripe en, og det har skjedd ganske smertefritt. Trives veldig godt i min nye stilling etter første uke, og er klar for å gjøre mitt aller beste. Trondheim har bydd på mye herlig vær, og det har vært fantastisk å treffe alle igjen. I langhelgen har vi spille mye volleyball, grillet og drukket øl. Dessuten har vi feiret ei kollegas 30-årsdag. Nokså trivelig :)

I morgen skulle man straks bli ett helt år eldre, og det feires med sushi og gode venner. Kan ikke bli bedre, tenker jeg!

U-S-A

2009-03-30T21:40:00.000-07:00

Vi er over halveis paa roadtrip'en vaar her i USA, og mye har man opplevd. Vi begynte i LA, og andre dagen der klarte jeg aa bli frastjelt veske med alt viktig i, dvs pass, penger, bankkort og mobil, + GPS'n vi hadde i bilen. Saa det har i grunn vaert litt smaaspennende aa drive aa kjore her med kunn et daarlig kopi av passet mitt. Men saa langt har da det gaatt bare fint. Litt kjedelig er det aa bli nektet inngang paa en av Vegas kuleste utesteder hvor Lil'wayne skulle synge for kvelden, men slik ble det. Hehe. Ellers er USA akkurat som man forestiller seg; som paa film! Vi har unnagjort LA, San Diego, Phoenix, Grand Canyon, Las Vegas og naa Santa Barbara. Naa tar vi kysten oppover mot San Fransisco til sondag. Blir herlig, herlig. Maa aerlig innromme at det skal blir godt aa se alle deres vakre ansikter der hjemme igjen (med en liten klump i halsen).

Det faar bli mer eventyr naar jeg kommer hjem, pengene loper ut.
SMASK

Fiji-time!

2009-03-14T18:31:00.000-07:00

Bula!

Fiji is Awesome! Vi er paa tredje oya og her var det en liten sot internettcafe, saa da tenkte jeg bare jeg skulle gi litt lyd fra meg, siden det regner uansett i dag. Det rett og lett poser ned, og det gjorde det vel egentlig i gaar ogsaa. Men ellers er det soling, bading, relaxing, spising, synging, festing, kortspill, vaere hoy paa kaffe aa le mye, det gaar i. Har truffet et par norske jenter fra Stavanger + et par jenter fra England, vi har hatt det veldig festlig med. Artigbartig! :) Folk her ute paa Fiji er kule og svaert vennlige. Vi blir oppvartet som kongen og dronninga selv, og har bl. annet faatt vaert med paa en veldig lokal rugbykamp pa en av oyene her. Dodsartig aa faa oppleve alt dette. Maaneskinnstur paa stranden med lokale helter horer med, og ellers bare vaere til. Jeg har i grunn ikke sjekket klokka siden mandag, og netverket paa mobilen er borte, saa dette er hva jeg kaller ferie. Probably there will be no sound from me as well til vi drar til USA. Men ikke vaer bekymret. Vi lever paa Fijitime og koser oss svaert mye!! Sender en STOR, VARM KLEM TIL ALLE DERE HJEMME!!

New Zealand

2009-03-07T02:05:00.000-08:00

Her er det vakkert, kult, morsomt, actionfylt og fint, alt-i-ett. Vi har base i Auckland paa nord-oya og dette er en millionby, men noksaa rolig og behagelig likevel. Mangfoldig og varierende folkeslag noe som er morsomt etter en liten maaned i Asia. Her foler vi oss virkelig som backpackere :) I gaar var vi ute aa feiret mitt gull i CAP i aar, gaa aa se paa; http://www.colourartphoto.no/index.html og trykk deg videre inn paa familie. Hihi...
I dag har vi vaert litt utenfor selve byen og hoppet i fallskjerm. Det var helt utrolig fint, og jepp, enda ett adrenalinkick. Det maa jeg gjore igjen kjenner jeg! JIIIHAA! Denne uka foregaar det en slags festival her, saa vi kom plutselig borti en konsert med musikk inspirert av maoriene som er oyas "natives". Det var ganske fint det ogsaa i grunn. Og na spors det om det blir et lite slag biljard og en ol i hostellets bar for man tar kvelden.
God natt godt folk!

Hong Kong + Macau

2009-03-04T06:31:00.000-08:00

Herremin, da hadde man hoppet 233m i fritt fall!

Hvem skulle trodd at man ville gjort?! En helt utrolig folelse man sitter med her i kveld og man tenker man kan gjore alt i verden. Vi er halveis paa vaar reise, og Hong Kong er byen. De siste par dagene har vaert veldig fine, men noe manglet liksom, og piffen fra min side har ikke vaert helt paa topp. I gaar naar jeg la meg tenkte jeg; at i morgen maa det noe action til. Under frokosten paa "Delifrance" bestemte vi oss for aa ta baaten til en by som heter Macau. Der skulle det vaere veldig vakkert, samt at de kunne skryte av verdens hoyeste bungyjump-muligheter. Aase har vaert klar paa at dette ville hun gjore i lopet av turen, og jeg har hele tiden sagt at det skulle hun absolutt gjore, men jeg ville staa aa se paa.

Vi ankom Macau med litt smaaruskete vaer, men begge med godt mot og var oppe for noe nytt aa se og gjore. Macau viste seg aa vaere en gammel, vakker portugisisk by, og for meg som har vaert paa Cuba, var det litt som aa vandre rundt i Havanas gater igjen. Vi kjente kaffetorsten bite, og snublet inn paa en fin liten kafe. For rundt 50kr fikk vi verdens beste kaffe latte + et megastykke sjokoladekakes som var skapt av gud selv, det er jeg sikker paa. Jeg kjente at oppturen var paa gang, og at naa skulle vi bare head'e mot Macau Tower, slik at Aase kunne faa hoppe sitt bungyjump :) Sommerfuglene raste i magen paa Aases vegne, og da vi naadde toppen av taarnet var det mange tanker som kvernet inni hodet mitt. Aase ble forberedt og gjort klar med seler og det hele, og gjengen der oppe var profesjonelle og herlige. Alt skjedde saa fort, og 1-2-3-4-5 saa hadde jaggu Aase hoppet.

Det var saapass med taake paa toppen at man ikke saa bakken, og da Aase var borte tok jeg et par runder med meg selv, og tenkte at denne sjansen faar jeg ikke igjen. "Her staar jeg oppe paa Macau Tower og har muligheten til aa hoppe verdens hoyeste bungyjump". Aase kom opp og var helfrelst. Jeg saa ut i taaka og bestemte meg. Det er bare aa hoppe i det!

FY FLATE SAA UFATTELIG KULT! 1-2-3-4-5 saa svevde man som kraaka selv ut i taaka. En helt ubeskrivelig folelse, og superhelten er klar for det meste! Skydiving neste, New Zealand, here we come! ;)

Eg gjer meg klar

Etter hoppet Vi e kreisy! :D
The tower og lille Aase nede i hjornet

Ellers har man faatt kjopt seg litt leketoy her i Hong Kong. Fish-eye-linsa er moro! :D

Bye bye Thai-massaaaaaaaaaaaaaaaaage

2009-02-27T06:47:00.000-08:00

Hepp hepp gammelt folk, da var Thailand over for denne gang. I morgen setter vi kursen mot Hong Kong og det er vi helt klare for begge blondiser. Siden sist har vi hengt litt i denne byen i nord + vaert paa trekking (som det saa fint kalles) i tre dager. Vi pakket trekkingsekken og var klar for en actionfylt tur med baade det ene og det andre inkludert, og litt av en tur ble det ogsaa. Vi ble en gjeng paa 6, oss to, et sosterpar fra Australia, ei fra Frankrike og ei fra Nederland. For ei betasuppe altsaa, godt og blandet. Man laerer seg underveis at ikke alle mennesker er like og forutsetninger og tankegang er saa forskjellig. Uten aa nevne navn kan man trygt si at de two from the land-downunder ble ganske slitsomme etter hvert med sine praktiske sporsmaal og "badings" (ikke bikini, men bikini-boxer med bade-singlett) etter hvert. Solfaktor 50 og smale solbriller, what can I say. Hihi. Det er fint smaken er som baken. Franskdama jobber som laerer paa Bali for tiden og var sot nok, men litt smaafin paa ting hun ogsaa, natrurlig nok. Det ble vikingene + Amsterdam-woman som satte den farten paa sakene, saa mye det tillot seg. Forst ble vi kjort opp til en waterfall, hvor det kunne vaert riktig saa romantisk om man bare var et kjaerestepar paa tur, men ogsaa herlig for oss nonner aa bade seg i. Deretter et stykke videre for et par timers gaaing uti bushen. Herlige tilstander og natur. Varmekilder fikk vi ogsaa se. Kom etter hvert frem til en liten village hvor vi skulle overnatte. Et sted oppi fjellheimen med svaert primitive forhold. Rundt 40 innfodte som bor i enkle trehus og smaarbeider om aa overleve med sine egne matkilder osv. Like primitivt bodde vi paa noen matter paa gulvet med et par ullpledd paa toppen. Utover natten angret jeg paa at ulltroya og strompene ikke var pakket ned i sekken. Men sjarmerende var det laell. Neste dag gikk vi litt lengre og trekloveret ledet an en halvtime forran de andre som kom med en trestokk hver aa lene seg paa. Vi ankom neste village som var hovedstaden i village-gruppa. Rundt 400 mennesker tror jeg det bor der, like primitivt og fint som de andre. Og vi med. Vi fikk servert herlig lunsj for vi ble dratt med paa elefantriding utover ettermiddagen. Saa da var det krysset av paa lista over ting aa gjore i livet. Smaamorsomme vitser rundt baalet paa kvelden for byssanlalletid i 10-tiden. Tredje og siste dag ble vi fraktet nedover elva med bambusrafte i solglansen. En herlig og avslappende opplevelse. Egentlig skulle vi avslutte med en liten tur opp til en annen village hvor "Karen-long-necked-people" bor, dere vet de der med masse gullringer rundt halsen for aa faa halsen saa lang som mulig?! Og det hadde jeg gledet meg faelt til, som fotograf paa hugget og alt. Men der var visitt-tiden mellom 8-4, saa kontordagen for dem var desverre akkurat avsluttet naar vi kom dit. Men man har da sett dem paa TV :D

Alt i alt en straalende tur oppi fjellet, men vi hadde kanskje haapet paa litt mer fart og spenning i forkant av denne turen. I dag har vi faatt utforsket Chiang Mai litt mer, baade med og uten Anna fra Nederland. Veldig kul tjej hun der. 18 aar og alene paa reisefot i ett aar, med masse historier bak seg. High five, Anna!

I kveld satte vi oss ned i en lenestol og fikk oss manikyr og pedikyr, saa her sitter vi aa taster med saa nette hender atte. Vi har det topp og synger stadig en trall! Og saa har jeg spist sushi for forste gang i mitt liv i dag; hurrAAA :D

(Badings in tha back)

Bangkok has been great!

2009-02-22T00:07:00.000-08:00

Her sitter jeg paa en plaststol hovelig klam all over. Hett ja! Og herlig. Snakket om det senest i dag hvor deilig det er aa kunne gaa saa lettkledd hele tiden. Jepp jepp, Bangkok is the town, and it s been for this whole weekend. KUl by, med sykt bra shoppingmuligheter baade her i turistgata Khao San, og pa Chatuchak weekend-marked. Mamma; det kommer hjem en pakke paa 5 kilo med unodvendige klaer, her har vi faatt kjopt oss nytt. Billig og kult. Man kan shoppe seg ihjel tror jeg. Men nok om det, ellers har vi faatt mott Hege og Bodil igjen paa fredagskveld, da de bestemte seg for aa fortsette reisen de ogsaa: You go girls! :) Vi be revet med paa et aldri saa lite Ping-Pong-Show, og nei ikke bordtennis, men Pussy Ping Pong. Damer som spytta ut ditt og datt med musa si, aapnet flasker og div. Saere ting og jeg satt og var fornoyd med jobben min hjemme i Norge. Ellers er Khao San en busy turistgate som sagt, men mange inntrykk og impulser paa et og samme sted. I gaar kveld spanderte vi to blondies et par drinker paa oss selv og fikk snakka med en gjeng morsomme nederlendere som bor her. I dag har vi provd aa vaere flinke turister, og hev oss paa litt sightseeing. Vi har sett snurten av Grand Palace, fikk ikke komme innn paa grunn av for bare skuldre og bare legger. Men en times baatur rundt ene kanalen her har vi faatt oss for 400 bath, og det var ganske digg. Naa ser vi frem til en rolig togtur over natten. 12 timer skal visst turen vare, saa vi er spente paa om vi faar seter eller senger i toget. Haaper selvfolgelig paa sistnevnte. Morsomt aa faa et par dager byliv etter noen avslappende dager paa nusa Lembongan. Les Aases blogg (http://aseseventyrreise.blogspot.com/) om den herlige tilvaerelsen paa den lille oya! Alt i alt tror jeg vi begge er storfornoyde saa langt, og har faatt 14 dager reise paa baken. For meg foles det som om vi allerede har reist i to maaneder, saa dette er topp! HURRA for at vi har muligheten til reising!! Naar man reiser rundt, saa ser man at man helt klart har vunnet i lotto ang det aa komme fra rike Norge.

Naa er det opp til Chiang Mai for trekking. Ready steady!

Jeg haaper alle har det bra hjemme. Tenker stott og stadig paa dere alle mann.

Koz

Bodil og Aase har kjopt digg frukt paa gata i Khao San

Aase e storfornoyd med gitarkjop i Thailand. Dritbra gitar til rundt 1000 NOK! JUHU! :D

BaliHoliday

2009-02-16T21:14:00.001-08:00

Bali er over, naa blir det Nusa Lembongan til fredag, og derfra rett opp til Bangkok. Tar lang tid og laste opp bilder, saa det blir mer titting naar man kommer hjem :)

Etter forste surf. Ari og Ricky som surfe-teachers :)

Trekking opp til Mt.Batur midt paa natten. En aktiv liten vulkan. Skulle se paa soloppgang, men det ble mye regn i stedet. Artig laell, og godt aa faa rort litt paa seg!

Chiao

Sportsskade

2009-02-14T19:39:00.000-08:00

Hohoi, da kan jeg skryte av en aldri saa liten sportsskade her paa Bali. Skulle prove surfe for tredje gang i gaar, og det gikk jo kjempefint helt til et lite vindkast kom aa kastet brettet i tommelen min. Dette forte til at den kom ut av ledd, og jeg hadde bare med aa knekke den paa plass igjen. Opp paa stranden aa spy litt, for saa aa faa kjempegod hjelp av fysioterapeut Aase-Helen. Hun ordnet opp med kompress, morfin og is. Smertehel.... ei stund, men i dag MYE BEDRE! :) Maatte droppe en planlagt ridetur i dag, men vaar planlagte vulkantrekking i natt staar bi. Ellers fortsatt herlige dager. Forigaarskveld var vi ute paa en fantastisk reaggybar, hvor jeg fikk danset meg bokstaveligtalt gjennomvaat :D

See you later alligator

Papa Im a millionare!

2009-02-11T19:31:00.000-08:00

Da var vi sannelig paa Bali. Og her har vi det bra. I dag holjer det ned, og jeg er blitt litt smaasyk, men ellers er tilvaerelsen helt som den skal!

Vi har hatt en overnatting i Bangkok, paa et komisk lite "Airport-hotel". Vi ble lokket av noen Thai-folk til aa booke dette stedet da det ogsaa var inkludert en times thai-massage. Vi var solgt etter en lang flytur, og thaimassagen var helt etter boka. Tidlig neste morgen fikk vi frokost paa hotellet og skyss til flyplassen igjen. Naa skulle vi til Bali, endelig! :)

Vi ble mott av slaaende varme og plingplong-musikk paa flyplassen, og etter visum- og pass-prosedyre lop vi naermest ut for aa bli mott av Hege og Bodil. Ingen Hege og Bodil aa se, men derimot en hel gjeng indonesere med plakat "Welcome to Bali Karoline + friend!", som hoiet og ropte. Ja, det ble en heidundrende velkomst i grunn, bak et hjorne tittet Hege og Bodil frem md hver vaar "I Love Bali"-t-skjorte og orkidekjede rundt halsen. Leiebil hadd dem ogsaa disket opp med. TUSEN TAKK, SOTE PIKER! :D

Vi dro rett til hotellet for aa sjekke inn aa komme oss i bikinien. Deretter dro vi rett ned til Kuta Beach. Menneskene her vet aa by paa ting og tang til alle turister, saa allerde forste halve timen hadde jeg kjopt meg en sarong bl.a. Ellers gaar det i alskens av frukter, smykker, tatoveringer, manikyr/pedikyr osv osv.

Paa kvelden gikk vi for aa spise kjempegod indonesisk mat, for saa aa hive oss paa en fest med indoneserene som Hege og Bodil er blitt godt kjent med, samt et par finner. Og saa ble det selvfolgelig et par diskotek utover natten. STORE diskotek hvor man kan feste til tidlig morgen om man vil. And we danced the night away til klokka ble 3, og fornuftige piger dro hjem for bed.

I gaar sov jeg og Aase ut til formiddag. Og deretter tok vi det lungt ved poolen. Herlige tider. Men etter hvert ble vi rastlose og tenkte at det liksaa greit bare var aa hoppe i det; vi dro nd for aa laere oss aa surfe! Helt fenomenalt goy etter hvert som man fikk det til mer og mer. Det gav mersmak, saa vi skulle egentlig mote opp tidlig i dag, men siden det regner sa faelt + at jeg er blitt ganske saa forkjolet, saa venter vi med dette til litt bedre tider ;)

I gaar kveld ble det fin middag paa jentene paa gresk resturant. Yummi! + tidlig kveld, men sovnlos natt. Satser paa at jet laget er over i kveld.

For aa bruke regnvaersdagen fornuftig, satte vi oss her ved internettet for aa planlegge turen litt videre, og straks skal vi gaa for en Starbucks coffee + shopping INNE paa et kjopesenter tenker jeg. Har allerede greid aa bruke et par millioner, men det fine er at paa kontoen hjemme blir de millinoene tryllet om til bare rundt 1200kr, og da er hotellet vaart ogsaa betalt.

WE LOVE BALI! <3

Verden; jeg kommer!

2009-02-07T05:48:00.000-08:00

DRAR!!

Følg med i neste episode!

So long and good bye...

B-)

K

2009-01-28T14:18:00.000-08:00

De to heiteste av de heite, halveis på toppen av Grønntind; Stina og Åse-Helen.

Fresk ungdom!

Watch out, World! Disse to feider over jordkloden de neste par månedene!

Lurer litt på hvem mr.angst egentlig er...

2009-01-27T01:51:00.000-08:00

I går oppevde jeg noe litt dramatisk for mitt eget og min søsters vedkommende. En følelse jeg ikke helt kunne styre. Angsten snek seg innpå.

Det var midt under en herlig stjerneskinnstur opp til Småtindene, et av våre nærmeste og kjente fjell, at vi nesten på toppen oppdaget at vi hadde gått en litt brattere vei en vanligvis. Det var mørkt ute, og bratt, glatt skarsnø. Vi hadde hodelykter som viste vei, men utsiktene var begrenset med det batteridrevne lyset. Jeg stoppet opp og ble med ett fryktelig usikker på om dette var en god idè. Maria virket nokså rolig, men sa at vi måtte bare gå, ingen vits i å stoppe opp nå, for da ville det bare bli verre. Jeg satte i å nesten spurte oppover et stykke, mens jeg ropte noe som "hold-kjeft" til stakkars Maria. Hun var litt forran meg da jeg plutslig kjente meg veldig tungpustet, og hodet gikk i surr. Jeg ropte til Maria at jeg måtte stoppe opp å få pusten tilbake. Der stod jeg og nesten hyperventilerte i "tynn fjelluft", (innbilte jeg meg i alle fall), og måtte virkelig ta meg sammen. Beina skalv, og hjertet banket på fullgir. Heldigvis klarte jeg å tenke noget klart, og fant ut med meg selv etter hvert at her var det bare å fullføre, vi var jo nesten på toppen, og terrenget var ikke så umulig som jeg innbilte meg. Maria var veldig flink til å roe ned, tok meg i handa og begynte prate om hyggelige ting der vi vandret siste biten. Så var det nedturen, som vi var litt bekymret for begge to. Men vi tok det hele rolig og greit, med flere lommelykter i hendene. Vi fortsatte hyggelig-prat og kom oss heldigvis trygt ned den verste biten. Da vi var kommet ned på bedre vei, stoppet Maria opp og tok jammen meg frem rødvinsflaska. Der ble vi stående å le litt av hele situasjonen med et glass rødvin i handa og en pose Sørlandschips til. Stjernehimmelen fikk vi også kiket på, og utsikten mot Saursfjorden og Saur, hjem. Vi var begge glad for å ha gjennomført turen, og enda mer fornøyd med at det gikk så bra som det gikk.

Angsten er en luring...

2008-11-29T16:35:00.000-08:00

Lørdagskveld/(natt) i stua. De fornuftige pikene har ikke vært usunne, trosset alt og dratt ut på by`n. Neida, her hjemme snekres det flittig julegaver, mens stereoen peser ut med alskens av music. Fra Tango til gammel videregående-pop. Rødvinen varmer oss og mette er vi etter både biff-stroganoff og sjokolade. Hmm... det lukter litt oldis av dette, men med et stramt budsjett før jul, samt litt mye av det gode byliv de siste ukene, ble vi rett og slett pent nødt til å ta det litt piano denne siste lørdagskvelden i november.

I morgen skal vi jaggu stå opp til ordentlig søndagsfrokost, gå oss en liten søndagstur, for så og hive seg rundt på en fotoshoot litt senere på dagen. Finfin helg.

God første søndag i advent!

K & M

A lot of things is going on...

2008-11-27T13:56:00.000-08:00

Så fikk jeg skrive litt. På tide, som vanlig.

Siden sist; Vært en uke i Kongsvinger på "gjesteopptreden" for å jobbe litt på studio der. Mye morsomt skjer i Trondheim, og det fører også til at jeg har takket ja til et tilbud om fast jobb i byen. Nå blir jeg fotograf på Studio G - Trondheim Torg fra første mai neste år; HURRA!

I går fikk jeg beskjed om at jeg hadde kommet på tredje plass i en konkurranse med et bilde med tema "Cool Kids". Tusen takk Mikkel og Håkon for at dere var så kule modeller! 500 euro rett på konto; HURRA!

I går fikk jeg også bekreftet reiserute hos Kilroy Travel, så fra rundt 8.februar drar jeg og Åse Helen ut på tur aldri sur. Det blir to måneder med intens traveling. Aller først reiser vi til Bali hvor vi skal henge med Hege og Bodil i en ukes tid. Jeg lukter surfekurs! Videre blir det litt rundt omkring i Indonesia, Thailand, kanskje litt Malaysia. Deretter HongKong, Auckland, Fiji-øyene. Vi topper turen med en herlig roadtrip i California. Gjett om dette blir gøy! Kan nesten ikke vente med å pakke sekken.

Først skal jeg hjem om litt over to uker. Da blir det juletresalg og juleferie. I januar tenker jeg at det må finnes noe å gjøre hjemme i Steigen som kan spe på reisekontoen. Or what?

Et par bilder av Haakon i Kongsvinger.

Boklansering

2008-11-08T00:37:00.001-08:00

Her utpå denne forblåste øya, Mausundvær har vi tatt bilder til boka, og fant det naturlig å legge lanseringen hit på "Den muntre matros".

Sjekk ut broren til Tore Strømøy! kultursjefen på Frøya sjøh...

Paris :)

2008-11-08T00:35:00.000-08:00

AFR-gjengen på tur vettu... Her foran Louvre

UggaUgga

2008-11-08T00:21:00.000-08:00

Tiden springer som alltid i fra meg, og jeg får aldri oppdatert. Ajh!

Men det betyr jo bare at det skjer mye, og det er jo positivt. Siden sist har jeg kommet meg tilbake på jobb, vært hjemme i Steigen ei langhelg, vært på reise (uten pass vel og merke), med Helga, Hege og Ingrid i København hvor vi plukket opp Nina Mari og dro videre til Paris på en visit til Joachim. En helt herlig tur! (Bilder på facebook). Forrige helg var det boklansering ute på Frøya, og boka ble så fin at vi tok oss en rikelig bokfest på kvelden på Hitra. Èn uke har det gått siden. For tiden har jeg vært i mang en barnehage og skole for fotografering av barn og elever. Hoho, må si jeg syns det er litt stas og være "fotografen" som kommer å tøyser og tuller for å få frem akkurat det smilet jeg trenger på et par minutter. Så mange søte kids, og så glad for at jeg enda ikke har barn selv :) I gårkveld dro jeg og Marianne på Samfunnet, hvor jeg ikke har vært på over et år, for å høre på Lars Bajongs DJ-skills. Lars har vi gått siste året på videregående med. Det gikk i god reggae, og jaggu var han flink. Nåh! skal jeg på jobb for så å dra på ICA MAXI og handle inn oster og kjekser til i kveld. Da blir det piker, vin og sang på Klett. Oh Lord! :)

Hotell

2008-10-03T13:45:00.000-07:00

Klassisk portrett

2008-10-03T13:43:00.001-07:00

My dear Helga :)

Skildre Bakklandet

2008-10-03T13:35:00.000-07:00

Eksteriør

2008-10-03T13:31:00.000-07:00

Interiør

2008-10-03T13:28:00.001-07:00

Trapperom på SAS Royal Garden

Gruppebilde 18+

2008-10-03T13:26:00.000-07:00

HIST-Kjellern

Teknikk/Crossing

2008-10-03T13:22:00.000-07:00

Hunting high and low...

Produkt/reklame-oppgave

2008-10-03T13:19:00.000-07:00

Motorsagbabe... Stihl? :)

Noe fra fagprøven min

2008-10-03T13:13:00.000-07:00

Cd-cover med Kjell-Roger som ensom fange, kanarifugl som seg selv :)

Tøffe søskenbarn

2008-09-27T06:36:00.000-07:00

2008-09-27T05:38:00.000-07:00

På besøk hos tante Tone :)

Can manage

2008-09-17T14:15:00.000-07:00

Fagprøve er i gang for fullt.
Det føles veldig greit, og startet fotografering i dag. Med to sensorer til stede. Gikk bra tror jeg. Ene mannen sa at det var en bra start på fagprøven. Så meg krysser fingrene videre :)
Takker pappa og co, + Helga. Dere er konge som stiller opp! :-*

I morgen er det fotografering på htell. Blir spennende. Eksteriør, interiør og "folk i arbeid".

I kveld fikk jeg truffet mor og far fra Steigen. De kjørte fra Molde for å overnatte hos tante Tone her i byen. Er stappmett etter gode påsmurte rundstykker, kake, og kake igjen. Fin avrunding på to litt småstressa dager.

Johnossi på Blæst på fredag, d gleder jeg meg til!

Natt natt

for what it`s worth

2008-09-14T13:33:00.000-07:00

Helgens siste timer; krampholdes på!

Gode venninner; er gull verdt!

Fagprøvestart i morgen; spent!

When it comes to lovelife; crap!

Nå kommer vi!!

2008-09-10T14:25:00.000-07:00

GJETT om det var et kick å treffes på kafé i dag. På under 2 timer var det gjort; jeg, Hege, Helga og Ingrid bestilte oss tur! Trondheim-Oslo-København-Paris-Oslo-Trondheim, HURRA! Nå skal vi på tur igjen, og det kjenns herligt! Nina og Joachim; nå kommer vi, som vi lovte! :)

24.-29.-october it is. Noen som vet om billige og bra steder for overnatting i both, Køben og Paris; let us know!

Kisskiss and goodnight

Get out there!

2008-09-09T13:43:00.000-07:00

Et fortreffelig fotografmøte i Oppdal har nettopp passert, og TAKK; flinke fotografer som gir meg et kick i baken! Glemmer hvor oppfriskende slike seminarer er, og ikke minst hvor lett det er å glemme hvor man egentlig står i hverdagen. Heretter skal jeg bruke litt tid på å gå inn i meg selv for å hente frem det beste, og gi alt for å finne ut hvilke veier jeg skal gi meg ut på. En personlig rådgiver hadde vært tingen. Men det kommer. New York, New York, New York...

GT and red, red wææheææin på Buran

2008-09-05T13:13:00.000-07:00

Oppdatering; Gin tonic og rødvin at Mariannes place på Buran. Jentene har det fint, og snakker guttesnakk. Generellt koselig. Hva hender på mannefronten, hmmmm... vi er høvelig fornøyd, høvelig up for action. Haha... Gotan Project spilles på våre pc-høytalere og fredagskvelden nytes. What`s in it for us?

Triiiiveliiiige Trøøøndelag tralalalalalaaaa

2008-08-29T15:40:00.000-07:00

Storfornøyd i dag!
Kongsvinger; dett var dett, første natt på klett.
Hoho... Ligger i min hjelpsomme soveose på fjerde natten, da alle mine ting ligger i garasjen her nede enda. I kveld fikk jeg med god hjelp fra kjære Helga, kjørt et lite lass til min far på Hegra. Og nå kan jeg nesten ikke vente med å våkne i morgentidlig, slik at jeg får begynt litt innflytting her, og deretter kommet meg til byen for å henge med all ya good people! Dessuten skal jeg treffe Josefine, som jeg ikke har truffet siden jul hjemme i Steigen. DET er drøyt, og jeg gleder med JIPPIJAJAMASSE til å treffe snuppa igjen! Blir nok litt vin og feiring av Trondheimtilværelsen.

5 days to go

2008-08-24T09:13:00.000-07:00

Trondheim eg kjem tilbars att!
Fryd og gammen som jeg gleder meg.
I dag har jeg hatt siste vakt på Bastian Brazzeri. Siste hektiske vakt var i natt, og det hjalp på i pengboka. Tips er en utrolig fin ting i utelivsbransjen. Anyways, i morgen er den store pakkedagen. Pakkepakkepakke. Begynner å bli flink til pakking, nedpakking, utpakking, oppakking, innpakking og overpakking. Livet mitt er delegert i pakker rundt omkring i landet. Og det er helt greit. Nå vet jeg at jeg blir i Trondheim til jul, og det er en betryggende følelse. Etter jul er ting litt løst igjen. Hva er fornuftig å gjøre, og hva er mest interessant å gjøre? Suse avgårde til et annet sted i verden blir nok utfallet. Nærmere bestemt Sør-Amerika, om ikke plutselige ombestemmelser rammer meg. Har funnet ut at det er fint å ikke ta så mye mer enn en uke i gangen for tiden.

Over til reklamen:

Titt på www.tjukkebolla.blogspot.com og følg med på Mr.Grønsveens eventyrlige opphold i Paris B-)

Ut å løp!

Summertime

2008-07-31T13:05:00.000-07:00

Sommerferien er over og man er tilbake i sitt rede og på jobb. Kan ikke helt si at jeg liker det menne... Ferien var i allefall alle tiders. Dro rett opp til Bodø, hvor jeg fikk tilbringe første mandagen med Charlotte-søskenbarn og lille, søte Cassandra. På ettermiddagen føk jeg videre til Lofoten og Svolvær med hurtigbåten hvor jeg skulle treffe Steigen-Charlotte. Et herlig gjensyn, og vi satte kursen mot Nusfjord hvor vi skulle tilbringe de neste par dagene. Vi campet i i telt like ved Nusfjord, og jeg måtte le av meg selv da jeg fant ut hvor dårlig jeg hadde paket for en slik type tur; i sekken min var regntøy og gode sko erstattet med kjoler og pumps. Snakk om å glemme hvor man kommer fra :p
Tirsdag gikk vi en alle tiders tur over et lite skar fra Torsvik til Kvalvika. Kvalvika tok nærmest pusten ifra oss, med sitt idylliske bilde, og der gjorde noen aldri så små sprell :) Vi kjørte ut til Å, og fikk også lånt oss dusj på Moskenes camping av en ekte nordlending.
Onsdag dykket vi to dykk i Nusfjord, sammen med instruktør. Herlig å se norge under havflata! Vi pakket sekkene og kjørte mot Henningsvær, hvor vi tenkte vi skulle unne oss ei ordentlig overnatting på rorbu eller hotell. Det ble Hotellovernatting, og Bacalao og vin på klatrekafèen i Henningsvær. Henningsvær anbefales, jeg selv kunne tenkt meg å bosette meg der. Fantastisk sjarmerende liten fiskerlandsby :) :) :)
Torsdag begynte vi å kjøre hjemover, men gjorde et lite shoppingstopp i Svolvær. En sammenlagt herlig tur Charlottemor, gjerne igjen!

Steigenlivet har også vært herligherlig, fotografering i fleng og ellers samvær med familien og venna, akkurat som d skal være. Toppa ferien med en liten Bodøtur til mr.Ruben. Kjærleiken er ikke alltid så lett å bli klok på du... Eller hva sier du Ruben? ;)
Fikk også treffe Marianne igjen etter hennes Tysklandopphold. Kos å se henne igjen også :)

Så er man tilbake til hverdagen igjen, et lite antiklimaks etter så mange fine dager. Men men, det bruker å gå seg til. Og nå har jeg både Hamarbesøk og Trondheim i sikte den nærmeste tiden, and thæt is verry næis :-D

Kongsvinger, Trondheim, Bodø, Tromsø, eller kanskje Brasil?

2008-06-24T13:48:00.000-07:00

What is a girl suppose to do?

Det dukket plutselig opp en ny problemstilling i min hverdag. Det har seg slik at jeg muligens må flytte fra mitt nåværende bosted; Kongvinger allerede i september. Siden jeg hadde planlagt å være der til jul, og alle mine planer rettet seg deretter, ble det plutselig litt vanskelig å skulle bestemme seg på nytt for hva man skal gjøre. Jobbtilbud i Trondheim står åpent og dette vil jo foregå i kjente omgivelser og miljø, men er det det jeg vil? Jeg vil så mye! Hmm.. Altfor vanskelig å ta stilling til. Man må jo gjøre det man syns er mest fornuftig og som blir rett for en, og akkurat nå aner jeg ikke hva det skulle være. Tips mottas med takk! :) Møte med el sjefe imorgen, får se hva det kan gjøre nytte.

Ellers er jeg i Trondheim om dagen, og her er det IKKE sommer. Jeg vil ha sol, varme, strand og alt som hører til, er det for mye å be om? :p

We like Trondheim

2008-05-29T15:43:00.000-07:00

GUD, for en trivelig by Trøndelag er så heldig å ha æren av å ha. Jeg visste ikke hvor glad jeg faktisk har blitt i denne byen. Man vet vel ikke hvor glad man er i en ting før man "mister" det. So, vært her i 4 dager nå, og det går strålende, morsomt på jobb, og det er rett og slett herlig å kan dra rett på tur i finværet med Helga og Nina Mari, for så og stikke ned til Joachim å se film, som jeg ha gjort i kveld. I går var vi på kino å så den nye Indiana Jones-filmen. Underholdende og meget troverdig!? Anyways :) I morgen er det jaggu helg igjen. Jeg vet at den skal brukes vel! Eller hva sier dere? Gleder meg først og fremst til å møte Charlotte på hurtigruta i morgen tidlig på frokost!! Jippijaja,!! (it`s been a long time). God natt, god natt

mens vi venter...

2008-05-22T08:50:00.000-07:00

Tjenare godt folk

Venter på en bil som skal plukke meg opp om noen få strakser. Sitter på jobben min, og har nettopp utført en fotoseanse med en familie i den fine tradisjonelle bundaen. Så tenker jeg, hvorfor skal man ha portrettet sitt i bundad? Man kler på seg bunaden kanskje èn, max to ganger i året, og så velger man å ta bilde av seg staset opp i dette antrekket, kanskje den eneste gangen man går til fotografen. Jaja.. handler vel om å holde på litt tradisjoner, men personlig syns jeg vel kanskje at man kunne velge å ta en serie med litt mer avslappet stil, hvor man får frem den personen man ER, og ikke trenger på et stivt smil og rett rygg for når er du hos; SMIL, fotografen. Hadde jeg bare måtte ta slike bilder, ville jeg valgt å ikke bli fotograf. Bilen som skal plukke meg opp nå, skal føre meg til en konsert utenbys, hvor man får brukt litt mer av sin kreative side. HERLIG! Det er ikke så verst å være fotograf lell :)

Og her kommer bildene..

2008-04-30T11:33:00.000-07:00

New place, new girl?

2008-04-30T00:13:00.000-07:00

Tid for å skive igjen. Og neida folks, slapp av, jeg har ikke forandret meg så mye :)
Men får MYE tid til meg selv her nede i Kongsvinger, dvs tid til ettertanke og funderinger som jeg kanskje eller ikke ville brydd meg om og tenke på. Men det er helt greit egentlig. Jeg lærer jo å kjenne meg selv, og jeg tror jeg lettere finner ut her, hva jeg egentlig vil, enn om jeg bare skulle gått dag ut og dag inn på Heimdal som før. MEN takk gudskjelov for at jeg kommer nordover av og til, hadde ikke klart meg uten. Etter en og en halv uke i en ny by, ser jeg at det kommer til å ta litt tid å bli kjent med folk, for hvor i allverden blir man egentlig kjent med folk? Elin, min only arbeidskollega her nede er super, hun er tross alt noen år eldre, men jaggu ble hun ikke med på vinkveld og en tur ut på byen lørdag. Unge og mann måtte bli igjen hjemme. Livet ute på byen her, var kanskje noe annet enn i Trondheim<3 Men jeg har troen på at dette skal gå bare fint. Dessuten kommer Kjell-Roger fra folkehøgskola hjem fra Asia om noen dager, så da har jeg èn til bekjent her i alle fall :) Dagene her nede går ganske kjapt læll, trener, spiser god og sunn mat som jeg nå har tid til å lage, sover, jobber og jah. Har vært veldig heldig med været her, så i går f.eks fikk jeg både syklet og gått meg en tur rundt her. Fint å gjøre seg litt kjent. Trives godt i leiligheten, og legge ut noen bilder. Kom gjerne på besøk!!! Hihi, litt desp... Kommer hjem til kjære Steigen og konfirmasjon i morgen. Gleder jeg meg til. Og så runder man jaggu 22 snart... HJELP!

bye bye trønderland

2008-04-18T23:52:00.000-07:00

Nedpakket rom, det var det året. Rart hvordan tiden bare går i fra en og får en til å gjøre så mye nytt. Følelsen av et nedpakket rom, snart klart til å vaskes ut, er en helt egen følelse. En periode i livet er over, og soon to become en ny en. Man er i et veiskille, hvor man vet hva man har hatt, og er svært spent på hva som egentlig venter. Exciting! Kongsvinger by venter, og jeg kan selv ikke vente med å finne ut hva som er skjebnen min nede på østlandet denne fremtidige perioden. Det er dessuten herlig å tenke på at om jeg ikke trives overstadig godt i den nye byen, så jobber jeg først og fremst til jul, for så å finne på noe nytt... kanskje. Dessuten får jeg komme opp hit i kontinuerlige intervaller pga turnus med en kollega. Da får jeg heldigvis en liten sosial dose med mine kjære som skal fortsette sudentlivet i trønderland. Hurra! :)

I kveld er det bursdagsfeiring med Helga hos Helga og Thomas. Årets første grilling + øl og mer til. Siste samling før man stikker. GLÆDE MÆ!

tvitvi

Sweet home Trondheim <3

2008-04-04T15:24:00.001-07:00

Forrige innlegg skulle publiseres samme dag som skrevet, altså onsdag i forrige uke, men plutselig kom en mann å gikk på pc`n min slik at den falt i gulvet, og dermed ville ikke miss pc fungere resten av London-oppholdet. Jeje, sånn kan det gå, dumme mannen. Men nå har hun fått pleie her hjemme hos mor, så hun er jammen frisk igjen. Trivelig! :-)

Pussig hvordan timene flyr foran denne skjermen, 4 og en halv time kan jeg telle i kveld. Men det vil også si godt på vei med bilder fra London. I det jeg sitter å småredigerer, må jeg innimellom humre og le litt, rett og slett fordi det er så mange morsomme mennesker i denne verden. På de kjappe 9 dagene i London har jeg truffet på bl.a. type mennesker: "proff" fotballspiller, pågående skrytepave-New Yorker (à la bodyguard), flassende marokkaner, sprø finske, en kjempelav ugander (to hoder under meg), kjempekjekk fotograf (med modellkjæreste,blæ), sjarmerende franskmann, og en siste på listen; en BLOTTER. Fy rakkern, jeg trodde jeg skulle dø der han stod å gløttet på oss mens han holdt på med sitt. Diagnose: uintelligent dyr!!

Ellers har London vært veldig givende og ikke mist spennende. Vi har gjort mye, både faglig og festlig. Flere av menneskene vi har møtt har gitt meg litt nye perspektiver på små ting i livet, og i denne sammenhengen på en veldig positiv måte, tror jeg... Takk til Adam Parker og Hege Sæbjørnsen! :)

Og søte Julie: Tusen takk for en kjempetur! Den vil aldri glemmes! American booooyyy!

Nå ser jeg at klokken ble litt vel mye her. I morgen er det lørdag, og det skal bli en fin dag. Trene med Helga, fotografere et brudepar, bursdag til Hege :-D

God natt kjære lesere <3

LONDON!!

2008-03-26T12:37:00.000-07:00

Sitter her på berget å ser ut over havet.. tralalalalalalala....

NOT! Lite hav og lite berg, for vi er i London :)

Jeg og ms. Julie Evensen sitter i "common room" på vårt kjære(?) hostel og sjekker litt e-mail og resten av forholdene. Gjør litt avtaler med noen bekjente av Julie som vi skal treffe i morgen, + planlegger litt uken fremover. Hostellet er ikke luksus, og i natt våknet jeg stadig av en mus som prøvde å komme seg oppi posen med mat vi kjøpte i går. Men men.. :p Vi bor på rom med to andre karer. En på 19 år fra en øy i Karibien og en eldre mann fra Marokko. Begge virker helt harmløse og han fra Karibien har vi nå blitt litt kjent med. Ellers er det en fyr fra New York her, som sier at han er artist. Han skal vi ta med ut på photoshoot en dag. Haha.. morsomme...

Påskepåskepåske

2008-03-20T11:25:00.000-07:00

Kombinasjonen påske og Steigen er egentlig ganske fint! Påske/ski/hyttetur värje dag. Jippi!! :) Savner dere likevel Charlotte, Josefine og resten av dere som ikke dro hjem i denne anledningen. Trasig å tenke på at det skal bli sommer før jeg ser dere!

London om 5 dager, Julie! Jippi!!
Ellers går det på nedtelling til flytting, og jeg trenger å få leid ut min hybel. Anyone?
Nå serverer mamma laks (nammi), have to go.

Hverdag er ganske fint.

2008-03-12T14:23:00.000-07:00

Da var jeg sannelig begynt å bli vant med hverdagslivet igjen, som frisk! Var på en sjekk hos TO overleger i dag, som begge kunne stadfeste at dette var en godartet Kicuchi. Helt utrolig unødvendig å måtte ta turen innom to avdelinger for å få samme beskjed, for 300,- pr. legetime, som varte i 2 min. Jaja.. En filleting i forhold til at jeg har fått min gamle hverdag tilbake. :-)

Ellers begynner føttene å trippe og hodet å røre seg. For nå går det rimelig kjapt unna fremover. Tiden blir slik; påskeferie hjemme i Steigen, London på utveksling, noen hektiske dager her i Trondheim, for så å pakke sakene å dra til Kongsvinger. Ting skjer! Og det er jo glimrende! Men hvor blev tiden av? Mitt forevige ubesvarte spørsmål...

Looking forward to påske nu, Steigen, mitt kjære Steigen, jeg kommer på søndag!
Først skal vi shake`e ass`n med Charlotte i Bodø by på lørdag, JUHU :)

Friskemeldt!! :-D

2008-03-06T03:21:00.000-08:00

Haha, den der kreften lurte vi vekk!!! :-D

Da har jeg hatt kreft i en uke, for så å få den glade nyhet fra overlegen om at han hadde tatt feil, og at det jeg egentlig har, er en japansk betennelse som heter kikuchi. Denne kommer til å forsvinne av seg selv. To TOTALE motsetninger! Tusen takk til alle som har tenkt på meg, jeg tror det var det som overvant kreften!! B-)

Fantastisk godt å være frisk. Livet er helt absurd, og HELT FANTASTISK!

Fortsettelse følger... :-)

(Og til deg Maria; jo det heter furer, ikke furier. Hihi..)

Love you all folks

I gang

2008-03-03T10:22:00.000-08:00

Da har jeg gått rundt med bedøvet hals i dag, og det ser ut som den bare vil fortsette å sove til jeg selv faller i søvn. :)

Etter mye om og men med taxi og snøstorm i morges, kom jeg og mamma oss omsider til St.Olavs og Øre-Nese-Hals-avdelingen. Vi ble veldig godt mottatt, og legen som skulle operere meg virket veldig allright. Han var positiv, ikke minst, og det er noe jeg trenger. Så det var godt. Inngrepet foregikk med lokalbedøvelse, så jeg lå å så på min vakre mor i mens legen skjærte inn i meg og hentet det han skulle ha. Det hele fant jeg veldig fasinerende, og jeg får sånn respekt for det de driver med hver dag. De er noen riktige helter de der sykehusfolka. Dessuten fant vi ut at den ene sykepleieren som assisterte, kommer fra Steigen, så mamma fikk jo praten så lett i gang. Der lå jeg helt uten smerter, og visste at mr.Dr. fikk ut litt av jävelskapen, mens jeg hørte på smalltalk om mitt vakre hjemsted. :-)

Når legen var ferdig, presiserte han å si at siden jeg allerede, i en så ung alder hadde fått "furier" på halsen min, så hadde han lagt snittet i en av furiene, slik at det ikke blir så synlig. Hihi.. furier du liksom... det er jo bare slik jeg er skapt!

Jeg er veldig fornøyd over å ha kommet i gang research rundt tilfellet mitt, og skal prøve å få de nærmeste dagene til å gå superfort frem til svar. I morgen tar jeg med meg lillesøs` på jobb igjen, så gjør vi det vi klarer.

Hang on folks! :)

Surprise!!

2008-03-02T10:44:00.000-08:00

Mitt første innlegg som blogger. Det måtte en liten hake i livet til for at jeg skulle kaste meg inn i denne verdenen. Kreft er et dårlig ord, som jeg fra før, ikke har noen positive tanker rundt.

Onsdag 26.mars 2008, satt jeg litt fortullet inne på kreft-avdelingen ved St.Olavs hospital og ventet på å få komme inn til overlegen jeg var blitt henvist til. Uken før hadde jeg nemlig tatt opp med fastlegen min, ved en tilfeldig legetime, at jeg hadde noen hovne kuler på halsen som aldri ble bedre. Dette førte til en CT-røntgen uken etter, og en time på sykehuset dagen etter røntgen igjen. Jeg var egentlig forholdsvis rolig rundt hele greia, og tenkte at disse kulene på halsen var mystisk, men ikke at det var noe så alvorlig.

Så kom det en sykepleier til meg, der jeg satt å ventet på å få komme inn til legen. Hun sa at vi skulle ta noen flere blodprøver og at hun skulle være med inn til legen om jeg ville. Jeg begynte å bli litt småskjelven da jeg opplevde litt styr rundt hele greia, men fortsatt var jeg sikker på at dette kom til å gå bra.

BOOM!! Jeg tror nok desverre det er kreft du har i halsen din.

Det flyter litt rundt, legen starter praten rundt hva dette er og hva som skal gjøres, uten at jeg får fordøyd beskjeden et sekund. Magen vrenges og jeg sitter bare å ser svimmelt på legen som prater om Hodgkins og non-Hodgkins og bla bla bla. Jeg føler at jeg må spør et spørsmål, og da sier han at han henter inn sykepleieren til meg. Vi sitter en liten stund til og prater, og legen sier han ikke kan si hva slags type jeg har, men at det skal vi få rede på så fort vi kan.

Enda litt mer prat alene med sykepleieren. Jeg føler at jeg selv klarer å takle beskjeden "fornuftig" og prøver å spør litt rundt det hele. Saken er at ingen vet noe videre om min status enda, og jeg må finne meg i å vente. Det ender i at jeg går til bilen, ringer mamma og gråter.

Resten av dagen er jeg på jobb. Jeg føler meg ganske upåvirket, og føler at jeg prøver å distansere meg fra beskjeden så godt jeg kan. Jeg gir beskjeden videre til venner og familie, og det blir mye forklaring utover dagen. Etter jobb drar jeg å trener med Helga, for så å treffe pappa på kafè. Stina og Maria insisterer på å komme ned til meg med en gang, da de vet at dette kan bli tungt for meg etter hvert. De hører ikke på mine "det går bra, dere kommer jo til helgen uansett", og setter seg i bilen for å nå neste tog. Torsdagsmorgen er de her, og takk gud for at de kom! Torsdag blir en kosedag; god frokost, pirbadet, kafè på Bakklandet og kino. Fredagsmorgen kommer også lillesøs`. Vi drar rett på fotografering, og Vilja er med meg på jobb resten av dagen som planlagt fra før, (utplassering på skolen).

I går ble det en lørdagstur inn til byen, for så å spise en ufattelig god middag i Tyholt-tårnet på kvelden, med pappa og hele gjengen.

Dagene har gått ganske fort, samtidig føles det som om beskjeden om lymfekreft kom for en måned siden. Nå ser jeg virkelig frem til flere svar, og til etter hvert å begynne behandling!

Jeg føler at jeg er ved godt mot, og det er mye takket være mine søstre, og dere alle mine kjære rundt meg. Takk for kjempe mange fine meldinger, telefoner og for at dere har troen med meg! I morgen blir det biopsi. Dvs. de skal ta ut en lymfeknute for å finne ut hva slags type "Hodgkins" jeg har. Jeg har mine ønsker og håp rundt dette, men uansett hva slags beskjed jeg får i løpet av uken, så vet jeg at jeg skal klare dette! Vi sparker det-ordet-som-er-så-stygt-å-si en viss plass!
HAHA! :-)

Denne bloggen blir et sted for meg å blåse ut litt og få skrevet ned hva jeg tenker og føler underveis. Her oppklares kanskje også noen ting for dere rundt meg.

Uansett, så håper jeg dere klarer å forholde dere til meg som "meg", og om dere lurer på noe så er det bare å spørre. E e fortsatt ho Karoline, ikkje gløm dæ! :-)